Atferdsøkonomi (fra engelsk, «behavioral economics») er et tverrfaglig felt som kombinerer elementer fra psykologi og økonomi for å forstå hvordan mennesker faktisk tar beslutninger. Tradisjonell økonomisk teori antar ofte at mennesker tar beslutninger som om de var fullstendig rasjonelle aktører. Atferdsøkonomi tar hensyn til psykologiske, kognitive, emosjonelle, kulturelle og sosiale faktorer som påvirker økonomiske beslutninger (Viken, 2013).
Mens tradisjonell økonomi ofte forutsetter at mennesker har perfekt informasjon, ubegrensede kognitive ressurser og alltid handler for å maksimere sin egen nytte, anerkjenner atferdsøkonomien at dette ikke alltid er tilfellet i den virkelige verden. Folk har begrensede informasjonsressurser, de kan være påvirket av følelser, og de kan følge heuristikker (mentale snarveier) som ikke alltid leder til optimalt resultat.
Atferdsøkonomi undersøker fenomener som irrasjonell atferd, avvik fra standard økonomisk modellering, og hvordan ulike psykologiske mekanismer kan forklare hvorfor og hvordan folk tar beslutninger som avviker fra «rasjonell» atferd. Dette inkluderer studier av hvordan folk verdsetter gevinster og tap (prospect theory), hvorfor de utsetter ting (tidsinkonsistens), og hvordan sosiale normer og identitet påvirker økonomiske valg (ibid).
Atferdsøkonomi fokuserer på hvordan individer fordeler sin atferd i forskjellige situasjoner med varierende krav og begrensninger, og bygger på operant læringsteori samtidig som den låner begreper fra mikroøkonomisk teori. Forskning innen adferdsøkonomi har blant annet blitt anvendt for å forstå avhengighet og selvadministrering av narkotiske stoffer.
En del studier har undersøkt hvordan verdien av forsterkere endres når de leveres umiddelbart eller med forsinkelse. I atferdsanalyse og operant betinging er en forsterker en hvilken som helst hendelse som styrker eller øker sannsynligheten for en atferd som den følger. Forskningen har for eksempel vist at etterspørselen etter forsterkere varierer med prisendringer, noe som også er observert i operante eksperimenter med dyr. Tilgangen til forsterkere i åpne og lukkede økonomier har også blitt studert for å se hvordan dette påvirker atferd.
Økonomiske eksperimenter, ofte utført i et laboratorium, er effektive for å studere økonomisk atferd ved å isolere enkelte forklaringsfaktorer. I eksperimenter utført av Ernst Fehr og kolleger (Fehr mfl. 1997, Fehr og Gächter 2000, Falk og Fehr 2003 i Cappelen & Tungodden, 2012), blir deltakere i en pc-lab tilfeldig tildelt roller som arbeidsgivere eller arbeidstakere. Arbeidsgiverne tilbyr kontrakter med fastlønn og et krav til innsatsnivå, mens arbeidstakerne bestemmer om de vil akseptere kontrakten og hvor mye innsats de vil yte, med et minimumsnivå som krav.
I motsetning til standard økonomisk teori, som forutsier at arbeidstakere vil yte minimumsinnsats hvis de aksepterer en kontrakt, viser Fehrs eksperimenter at arbeidsgivere ofte tilbyr høyere lønn enn nødvendig for å få arbeidstakere til å akseptere jobbtilbudet. Interessant nok responderer arbeidstakere som mottar høyere lønn med å yte høyere innsats, noe som indikerer tilstedeværelsen av gavebytte eller resiprositet i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette utfordrer de tradisjonelle forutsigelsene fra standard økonomisk teori.
Kort sagt, søker atferdsøkonomi å gi en mer realistisk og nøyaktig beskrivelse av økonomisk atferd ved å integrere innsikt fra psykologi inn i økonomiske modeller.
I boken Bedriftsledelse kan du lese om organisasjon, ledelse , markedsføring og bedriftsøkonomisk styring. Mye av dette er basert på tradisjonell økonomisk teori, slik at en forstår fundamentet. Men boken fletter også inn elementer fra moderne atferdsøkonomi for å gjøre leseren oppmerksom på disse nye perspektivene en bør utforske videre.
