I en nylig artikkel i Adresseavisen (2023) uttrykte Statsminister Jonas Gahr Støre bekymring for de negative effektene av ukritisk digitalisering i skolen. Denne bekymringen setter søkelyset på et viktig tema som fikk meg umiddelbart til å tenke på del 2 av min egen bok “Digitalisering i arbeidslivet” – Digitalisering som strategisk prosess». Denne delen av boken minner oss om viktigheten av å ha en strategi og nødvendigheten av en veloverveid og balansert tilnærming til teknologi.
«Bruk av digital teknologi har blitt en trend. Det kan være lett å la seg påvirke av dette, og sette i gang digitaliseringsprosesser uten helt å vite hvorfor en gjør det. I slike tilfeller har digitalisering blitt et mål i seg selv. Vi digitaliserer for digitaliseringens skyld»
(Villalobos Sanchez, 2023, s. 56)
Et grunnleggende spørsmål jeg mener alle må stille seg lenge før en begynner å tenke på hvilke duppeditter vi skal anskaffe er :«hva er det vi ønsker å oppnå?». Deretter må vi tenke ut en strategi som peker ut retningen for å komme oss dit. Først etter disse to viktige stegene, kan vi begynne å tenke på hvilke teknologier vi eventuelt trenger for å nå målet.
Støres kommentarer om økt skjermbruk og dens påvirkning på lesegleden blant elever understreker et sentralt poeng: Teknologi er et kraftfullt virkemiddel, men bare når det brukes riktig. I utdanning, som i arbeidslivet, kan ukritisk adopsjon av digitale verktøy ha utilsiktede konsekvenser. Derfor er det avgjørende å ha en bevisst tilnærming til planlegging som setter mål og strategi fremfor teknologiske trender.
I min bok diskuterer jeg hvordan en effektiv digital strategi bør utformes, hvor rekkefølgen er helt grunnleggende. Mål først, strategi etterpå og virkemidler til slutt.
Dessuten fortjener strategien også en gjennomtenkt og ryddig implementering. Selveste Michael Porter uttrykte det slik: “the best strategy is worthless if it’s not executed well” (De Flander, u.å.).
Som Støre peker på, er det viktig å finne en balanse mellom penn og tastatur, skjerm og papir. Dette er ikke bare relevant for skoleelever, men også for voksne i arbeidslivet. En vellykket digitaliseringsstrategi må inkludere opplæring, støtte og et fokus på hvordan teknologi kan forbedre, og ikke erstatte, menneskelige interaksjoner og læring.
Støres planer om å endre opplæringen i skolen og få tilbake bøkene er et eksempel på behovet for å reflektere over vår tilnærming til teknologi. Det er en påminnelse om at mens digitale verktøy har potensialet til å berike læringsprosessen, må deres rolle være forankret i en veloverveid strategi.
Dette konseptet om balansert digitalisering mener jeg burde stå sentralt i enhver diskusjon om teknologi i dagens samfunn. Enten det er i skolen eller på arbeidsplassen, må vi kontinuerlig vurdere hva vi skal med teknologien, hvordan teknologien påvirker oss og justere kursen deretter. Ved å gjøre dette, kan vi utnytte de mange fordelene ved digitalisering, samtidig som vi beskytter oss mot potensielle fallgruver.
Peter Drucker, økonom og forfatter, sa en gang at «culture eats strategy for breakfast» (Villalobos Sanchez, 2020, s. 200). Med dette mente han at organisasjonskultur kan være en sterke kraft enn virksomhetens planer. Overført til temaet i denne artikkelen, konkluderer jeg med at strategi spiser teknologi til frokost. Strategien må utformes først, teknologien kommer etterpå.
Kilder
Adresseavisen. (2023, 19. desember). Støre vil stanse den ukritiske digitaliseringen i skolen. Adresseavisen. https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/Q7V8KP/stoere-vil-stanse-den-ukritiske-digitaliseringen-i-skolen
De Flander, J. (n.d.). 54 Great Strategy Quotes & Strategy Execution Quotes! Hentet 25.1.2024 fra https://www.jeroen-de-flander.com/strategy-quotes/
OpenAI. (2023). ChatGPT (april versjon) [Stor språkmodell]. https://chat.openai.com/
Villalobos Sanchez, K. (2020). Bedriftsledelse. Sandefjord: Læremiddelforlaget.
Villalobos Sanchez, K. (2023). Digitalisering i arbeidslivet. Teknologi, strategi og ledelse. Sandefjord: Læremiddelforlaget.
